求真百科歡迎當事人提供第一手真實資料,洗刷冤屈,終結網路霸凌。

變更

前往: 導覽搜尋

挪威语

增加 12,304 位元組, 5 年前
创建页面,内容为“{{Infobox Language |name=挪威语 |nativename={{lang|no|norsk}} |familycolor=印欧语系 |states=挪威 |map = Norwegian Language.png |speakers=5200000(…”
{{Infobox Language
|name=挪威语
|nativename={{lang|no|norsk}}
|familycolor=印欧语系
|states=[[挪威]]
|map = Norwegian Language.png
|speakers=5200000(2015年)
|fam1=[[印欧语系]]
|fam2=[[日耳曼语族]]
|fam3=[[北日耳曼语支]]
|fam4=西/东斯堪的纳维亚
|nation= {{flag|挪威}}
|agency=[[挪威语言委员会]],[[挪威学院]]
|iso1=no</tt> — 挪威语<br /><tt>nb</tt> — 书面挪威语<br /><tt>nn</tt> — 新挪威语<tt>
|iso2=nor</tt> — 挪威语<br /><tt>nob</tt> — 书面挪威语<br /><tt>nno</tt> — 新挪威语<tt>
|SIL=NRR/NRN
|lc1=nor|ld1=挪威语|ll1=none
|lc2=nob|ld2=书面挪威语
|lc3=nno|ld3=新挪威语}}

'''挪威语'''('''{{lang|no|norsk}}''')是[[日耳曼语族]]的一个分支,普遍通用于[[挪威]],也是挪威的[[官方语言]]。挪威语与[[瑞典语]]和[[丹麦语]]十分相似,操这三种语言的人也可以互相沟通。由于丹麦语从十六世纪至十九世纪期间一直是挪威地区的标准[[书写语言]],以致近代的挪威语发展一直都受著[[爱国主义]]、城乡隔阂以及[[挪威文学史]]的争议所影响。

根据挪威法律和政府政策,现行的挪威语有两套书写形式,分别是“[[书面挪威语]]”(巴克摩挪威语,挪威语:{{lang|no|bokmål}})和“[[新挪威语]]”(或称耐诺斯克挪威语,挪威语:{{lang|no|nynorsk}})。两种书写挪威语的形式分别温和地代表著保守和激进的书写表达方式。[[巴克摩挪威语]]和[[耐诺斯克挪威语]]还有他们非官方的版本,分别称为{{lang|no|riksmål}}和{{lang|no|høgnorsk}}。

== 历史 ==
挪威语是从古诺尔斯语发展出来。它与丹麦及瑞典地区的语言分别不大。事实上,维京商人促使了古诺尔斯语在[[俄罗斯]]及[[欧洲]]各地散佈。公元872年,[[哈拉尔一世]]统一了[[挪威]]。当时开始使用[[卢恩字母]]。

== 字母 ==
挪威语字母有29个。挪威语和[[丹麦语]]十分相似,而大家也使用相同的字母。
{{Alphabet da}}

== 发音 ==
{{main|挪威语音系学}}
尽管挪威语与瑞典语的语音系统十分相近,它们的方言之间仍然存在不少差异。
===辅音===
{| class="wikitable"
|+ 标淮东部挪威语辅音音位
!
! [[双唇音]]
! [[齿龈音]]
! [[齿龈后音|颚龈音]]
! [[卷舌音]]
! [[软腭音]]
! [[声门音]]
|- align="center"
! [[鼻音]]
| {{IPA|m}}
| {{IPA|n}}
|
| {{IPA|ɳ}}
| {{IPA|ŋ}}
|
|- align="center"
! [[塞音]]
| {{IPA|p b}}
| {{IPA|t d}}
|
| {{IPA|ʈ ɖ}}
| {{IPA|k ɡ}}
|
|- align="center"
! [[擦音]]
| {{IPA|f}}
| {{IPA|s}}
| {{IPA|ʃ}}
| {{IPA|ʂ}}
|
| {{IPA|h}}
|- align="center"
! [[边音]]
| {{IPA|ʋ}}
| {{IPA|l}}
|
| {{IPA|ɭ}}
| {{IPA|j}}
|
|- align="center"
! [[闪音]]
|
| {{IPA|ɾ}}
|
|
|
|
|}

卷舌音只会在东部挪威方言的[[连音]]中出现:当/ɾ/连上/d/、/l/、/n/、/s/以及/t/时,会产生对应的卷舌音。

音位{{IPA|/ɾ/}}的实际音值取决于方言。在东部、中部以及北部的挪威语方言中,它是一个闪音{{IPA|[ɾ]}},但是在挪威的西部、南部的挪威语的使用者(以及部分东部的使用者)口中,它更多地以{{IPA|[χ]}}或{{IPA|[ʁ]}}的形式出现,发音更加靠后。在挪威西北部的方言中,它以{{IPA|[r]}}的形式出现,就像西班牙语的颤音r那样。

===元音===
{| class="wikitable"
|+ 东部标淮挪威语元音音位
|-
! [[正写法]]
! [[Help:国际音标|国际音标]]
|- align=center
| a
| {{IPA|/ɑ/}}
|- align=center
| ai
| {{IPA|/ɑɪ̯/}}
|- align=center
| au
| {{IPA|/æʉ/}}
|- align=center
| e (short)
| {{IPA|/ɛ/}}, {{IPA|/æ/}}
|- align=center
| e (long)
| {{IPA|/e/}}, {{IPA|/æ/}}
|- align=center
| e (weak)
| {{IPA|/ə/}}
|- align=center
| ei
| {{IPA|/æɪ/}}, {{IPA|/ɛɪ/}}
|- align=center
| i (short)
| {{IPA|/ɪ/}}
|- align=center
| i (long)
| {{IPA|/i/}}
|- align=center
| o
| {{IPA|/u, o, ɔ/}}
|- align=center
| oi
| {{IPA|/ɔʏ/}}
|- align=center
| u
| {{IPA|/ʉ/}}, {{IPA|/u/}}
|- align=center
| y (short)
| {{IPA|/ʏ/}}
|- align=center
| y (long)
| {{IPA|/y/}}
|- align=center
| [[æ]]
| {{IPA|/æ/}}, {{IPA|/ɛ/}}
|- align=center
| [[ø]]
| {{IPA|/ø/}}
|- align=center
| [[ø]]y
| {{IPA|/øʏ/}}
|- align=center
| [[å]]
| {{IPA|/ɔ/}}
|}

== 使用情况 ==
在小学和初中里,大约85.3%接受{{lang|no|bokmål}}的教育,而14.5%则接受{{lang|no|nynorsk}}的教育。而到了初二,学生则要同时学习两种语言。在挪威的433个政区里,161个宣佈他们希望使用{{lang|no|bokmål}}与中央政府沟通,116个希望使用 {{lang|no|nynorsk}},其馀的,即156个表示中立。在挪威的4549份刊物当中,92%使用{{lang|no|bokmål}},8%使用{{lang|no|nynorsk}}。

== 方言 ==
挪威语方言通常被分为四块方言区,北挪威方言(nordnorsk),中部方言(trøndersk),西部方言(vestlandsk)和东部方言(østnorsk)。有时候内地方言(midlandsmål)和南部方言(sørlandsk)会被视为第五和第六个方言区。这些方言的使用者通常能互相理解对方,但不同方言仍有独特的口音、文法、单字和句法。

[[File:Norwegian dialects.PNG|right|thumb|挪威方言分布图]]

=== 方言语法 ===

==== 未来式 ====
未来式在不同地区有不同用法 "他要去旅行":
: ''Han kommer/kjem til å reise.''
: ''Han blir å reise.''
: ''Han blir reisan.''
: ''Han skal reise.''
==== 句法 ====
不同方言有不同的句法。 举例来说: 问句不一定要以"疑问词"开头。 (如何、 哪裡、 甚麽、 谁...)

''Hvor mye er klokken?'' (书面挪威语), ''Kor mykje er klokka?'' (新挪威语), 直译: "时间多少?" 即为 "几点了?" 可以用不同的形式表达:
: ''E klokka mykje?'' (时间很多吗?) (强调 "时间")
: ''E a mytti, klokka?'' (很多吗,时间?) (强调be动词 "是")
: ''Ka e klokka?'' (直译: "时间是甚麽?")
: ''Ka klokka e?'' (直译: 时间是甚麽?(倒装)),"时间"可以用另外一个单字表达, ''Ke ure' e?''
: ''Å er 'o?'' (直译: 她是甚麽?)

==== 不同方言的人称代名词 ====
{| class="wikitable"
|-
! 地区 || 我 || 你 || 他 || 她 || 它 || 我们 || 你们 || 他们
|-
| 书面挪威语 || Jeg|| Du || Han || Hun || Det || Vi || Dere || De, dem
|-
| 新挪威语 || {{Not a typo|Eg}} || Du || Han || Ho || Det || Vi, me || De, dykk, dokker || Dei
|-
| 挪威东南部 || Jé, jè, jei || Du, ru, u || Hæn, hænnom (dative) || Hun, ho, hu, ha, a, henner || Det || Vi, oss, øss, æss, vårs || Dere, ere, døkk, dø || Dem, rem, 'rdem, em, døm, dom
|-
| 西部和南部 || {{Not a typo|Eg}}, e, æ, æg, æi, æig, jeg, ej, i || Du, dø, døø, døh, || Han, an, ha'an || Hun, ho, hu, hau, hon, u || Det, da, d' || Vi, me, mi, mø || Dere, då(k)ke, dåkkar, dåkk, de, derr, dåkki, dikko(n), deke, deko, || De, dei, dæ, di, di'i
|-
| 特伦德拉格和北部 || Æ, æg, i, eig, jæ, e, {{Not a typo|eg}} || Du, dæ, dø, u, dæ'æ || Han,Hanj, hin, hån || Hun, hu, ho, a || Det, da, dæ, e, denj, ta || Vi, åss, oss, åkke, me, mi || Dåkk, dåkke, dåkker, dåkkæ, dere, ere, dykk, di || Dei, dem, dæm, 'em, di, r'ej
|}
==== 不同方言的所有格代名词 ====
{| class="wikitable"
|-
! 地区 || 我的 || 你的 || 他的 || 她的 || 它的 || 我们的 || 你们的 || 他们的
|-
| 书面挪威语 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans || Hennes || dens, dets || Vår || Deres || Deres
|-
| 新挪威语 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans || Hennar || Rarely used. When used: dess || Vår || Dykkar || Deira
|-
| 挪威东南部 || Min, mi, mitt, mø || Din, di, ditt || Hans, hannes, hanns, hass || Hennes, henners, hun sin, hos, hinnes || Dets, det sitt || Vårs, vørs, vår, 'år, våres || Deres, døres, || Dems, demmes, demma, demses, dem sitt, dommes
|-
| 西部和南部 || Min, mi, mitt || Din, di, ditt || Hans, hannes,hannas, høns, hønnes || Hennes,hons, hos, høvs, haus, hennar, hen(n)as || nonexistent or dens, dets || Vår, 'år, våres, våras, åkkas, åkka, aokan(s) || Deres, dokkars, dokkar, dåkas, dekan, dekans || Demmes, dies, dis, deisa, deis, daus, døvs, deira,
deira(n)s
|-
| 特伦德拉格和北部 || Min, mi, mitt, mæjn mett || Din, di, ditt, dij, dej'j || Hans, Hannjes, hanses, hannes, hanner, hånner || Hennes, hennjes, hunnes, henna, huns || Dets, det sitt || Vår, våkke, vår', våres, vårres || Deres, dokkers, dokkes, 'eras || Dems, demma, dæres, dæmmes, dæmmers
|}



== 语法 ==
{{see also|挪威语语法}}

== 书写语言 ==
=== [[书面挪威语]]和[[新挪威语]] ===
就像其他欧洲语言,挪威语有一个官方的谘询的委员会——挪威语言会({{lang|no|Språkrådet}})——挪威文化部决定和认可挪威语官方的文法、拼法和词语。
== 例子 ==
以下通过几个例句来对比书面挪威语和新挪威语。列表中还加入了其他的[[北日耳曼语支]]和[[西日耳曼语支]]的例句。

{| class=wikitable
! width=100px rowspan=2 | 语言
! colspan=5 | 例句
|-
! 我来自挪威。 || 他叫甚麽名字? || 这是一匹马。 || 彩虹有很多颜色。
|-
| [[丹麦语]] ||rowspan=3 | Jeg kommer fra Norge || Hvad hedder han? || rowspan=3 | Dette er en hest || rowspan=2 | Regnbuen har mange farver
|-
| [[国家挪威语]] || rowspan=2 | Hva heter han?
|-
| [[书面挪威语]] || Regnbuen har mange farger
|-
| [[新挪威语]] || rowspan=2 | Eg kjem frå Noreg || rowspan=2 | Kva heiter han? || rowspan=2 | Dette er ein hest || Regnbogen har mange fargar/leter<br>Regnbogen er mangleta
|-
| [[高地挪威语]] || Regnbogen hev mange leter<br/>Regnbogen er manglìta
|-
| [[古诺尔斯语]] || Ek kem frá Noregi || Hvat heitir hann? || Þetta er hross/Þessi er hestr || Regnboginn er marglitr
|-
| [[冰岛语]] || Ég kem frá Noregi || Hvað heitir hann? || Þetta er hestur/hross || Regnboginn er marglitur
|-
| [[法罗语]] || Eg eri úr Noregi/Norra || Hvussu eitur hann? || Hetta er eitt ross/ein hestur || Ælabogin hevur nógvar litir/ Ælabogin er marglittur
|-
| [[瑞典语]] || Jag kommer från Norge || Vad heter han? || Detta är en häst || Regnbågen har många färger
|-
| [[古英语]] || Ic cume fram Norwegan || Hwat hatþ he? || Þis is hors || Se regnboga hæfð manige hiw
|-
| [[德语]] || Ich komme aus Norwegen || Wie heißt er? || Dieses (Das) ist ein Pferd || Der Regenbogen hat viele Farben
|-
| [[荷兰语]] || Ik kom uit Noorwegen || Hoe heet hij? || Dit is een paard || De regenboog heeft veel (vele) kleuren
|-
| [[南非语]] || Ek kom van Noorweë af || Wat is sy naam? (Hoe heet hy? - more archaic and formal) || Dit is 'n perd || Die reënboog het baie kleure
|-
| [[西弗里斯语]] || Ik kom út Noarwegen || Hoe hjit er? || Dit is in hynder || De reinbôge hat in protte kleuren
|-
|}

== 参看 ==
* [[挪威语语法]]
* {{Link-en|挪威文化|Culture of Norway}}

==注释==
{{reflist}}

== 外部连结 ==
{{InterWiki|code=no|书面挪威语}}
{{InterWiki|code=nn|新挪威语}}
* [https://www.ntnu.edu/norwegiancourse| 挪威科技大学挪威语线上课程 (NTNU)]
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-CN| 使用Google自动将挪威语翻译成简体中文]
* [http://arquivo.pt/wayback/20080218151543/http://translate.google.com/translate_t#auto|zh-TW| 使用Google自动将挪威语翻译成繁体中文]
* [https://wiki.ucl.ac.uk/display/ScanStuds/Norwegian+Grammar| 挪威语语法]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://www.101languages.net/norwegian/grammar.html| 挪威语字彙]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://exploringnorwegiangrammar.cappelendamm.no/| 挪威语课程]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
* [http://mylanguages.org/learn_norwegian.php| 挪威语单字]{{dead link|date=2018年3月 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}

{{日耳曼语族}}
{{日耳曼语族历时}}

{{Authority control}}
[[Category:挪威语]]
[[Category:北日耳曼语支]]
[[Category:以重音计时的语言]]
[[Category:有主谓宾结构的语言]]
[[Category:屈折语]]
128,807
次編輯